Får pasienter ut av smertehelvete (Stavanger Aftenblad)
I Norge er det minst 60.000 nakkeskadde. Omtrent 10 prosent av disse får varige skader og kroniske smerter. Tusenvis opplever disse smertene som så intense at de ikke lenger kan leve et vanlig liv. Men det finnes ett kontroversielt inngrep som mange mener hjelper.
Pasient Karina Illès på operasjonsbordet. Doktor Åke Nystrøm skal foreta et inngrep som forhåpentligvis vil fjerne de kroniske smertene hun har levd med i syv år. Foto: Kristian Jacobsen
Publisert: 25. august 2018
- Solveig EriksenJournalist
- Kristian JacobsenFotograf
FAKTA
Hva er nakkesleng?
Dersom hodet ditt plutselig kastes hardt frem og tilbake, kan du få nakkesleng, også kjent som whiplash. Denne skaden oppstår ofte ved bilulykker, men kan også forekomme blant annet ved idrettsskade eller fall.
Nakkemusklene og bindevevet som holder nakkevirvlene sammen, strekkes mer enn vanlig og kan bli forstrukket. Symptomer er smerter og stivhet i nakke og skuldre. Hodepine, konsentrasjonsvansker og irritabilitet er også vanlig.
LES MER ↓
En kvinne går gjennom gatene i den amerikanske byen Pittsburgh. Plutselig stopper en fremmed kvinne og stirrer på henne.
«Hva er det?» Spør kvinnen.
Den fremmede drar ned kragen på kjolen, og viser et arr på høyre side av nakken.
«Har du også dette arret?» Spør hun.
Kvinnen tar seg forbløffet til nakken. «Ja», svarer hun.
«Du har fått svenskens merke», smiler den fremmede kvinnen. Så går hun videre.
Nils Åke Nystrøm ler godt. Begge kvinnene hadde vært hans pasienter i USA, og begge kontaktet ham for å fortelle om det tilfeldige møtet.
– Det er måten de beveger seg på, forklarer han. – De kjenner hverandre igjen.
Nystrøm er overlege ved plastisk-kirurgisk avdeling på Stavanger Universitetssykehus (SUS). Han er den eneste kirurgen i Skandinavia som utfører inngrepet som skal kunne fjerne de kroniske smertene som kan oppleves ved langvarige nakkeskader.
Han er opprinnelig fra Sverige, men karrieren har hovedsakelig sentrert rundt to universiteter i USA. Selv om han i utgangspunktet spesialiserer seg på skader i hender og armer, viser det seg ofte at det er nakken det dreier seg om.
– Når man har nakkesleng, er det en eller flere nerver som strekkes. Vi vet at de fleste med nakkesleng blir bedre av seg selv, men pasienter som kommer til meg har nerver som sitter fast, sier Nystrøm.
Han forklarer videre at når man får nakkesleng, er det i de aller fleste tilfeller én eller flere viktige nerver som strekkes. Det virker som om disse nervene deretter gror fast i hinnen til en stivnet muskel som aldri slapper av. Det er dette som fører til de kroniske smertene hos pasienten, særlig når de forsøker å løfte armene.
Kirurgen sier han har hjulpet flere tusen pasienter gjennom inngrepet.
Nils Åke Nystrøm forbereder pasient Karina Illès, som skal inn til operasjon om bare noen timer. Han tegner med tusj for å vise hvor skalpellen skal gå. Foto: Kristian Jacobsen
Endelig en som så meg
Karina Illès sitter oppreist i sykehussengen. Hun smiler forsiktig. Lampene i taket er skrudd av for å unngå å gjøre hodepinen verre. Hun har reist fra Kristiansand. Om noen timer skal hun inn på operasjonsstuen. Hun kom opprinnelig for å undersøke skader i hånden, men skal nå legges under full narkose for å opereres i nakken og skulderen.
–Jeg fikk nakkesleng etter en bilulykke, og har gått med smerter i syv år, forteller hun.
Plagene er mange og smertefulle:
– Jeg har migrene og konstant vondt i hodet. Jeg blir fort sliten, utålmodig, korttidshukommelsen svikter, jeg får konsentrasjonsvansker, og tåler ikke lys. Jeg er 100 prosent ufør. Hvis bare hodeverken forsvinner, kan jeg i hvert fall fungere mer normalt i hverdagen.
Jeg satt inne hos doktor Åke og gråt. Endelig en som så og hørte på meg. Det var for tre måneder siden.
Nils Åke Nystrøm åpner opp under huden for å se etter vev som må fjernes. Foto: Kristian Jacobsen
Blå duker dekker de fleste overflatene på operasjonsstua. Sylskarpe instrumenter ligger klare til bruk. Sykepleierne småprater seg imellom mens de klargjør Illès, som allerede er i full narkose.
Nystrøm gjør det første snittet, og skulderen åpner seg opp. Han skjærer møysommelig ut små biter av vev, og peker for å vise nerven som har signalisert om så mye smerte. Han pirker forsiktig i den med pekefingeren. Hele høyrearmen til Karina rykker til.
Inngrepet er relativt raskt gjort. Etter 45 minutter begynner Nystrøm å sy igjen såret. Da skrur en av sykepleierne opp volumet på radioen. Lydene av Petula Clarks «Downtown» gir en rytme til nål og tråd. Nystrøm tramper takten mens han syr.
Kroppen blir et fengsel
– Jeg stoppet for en fotgjenger, og ble påkjørt bakfra, forklarer Jan-Erik Heimtun.
Han forteller om årevis med konstante smerter. Om søvnløse netter. Om et liv fylt av smertestillende tabletter og vonde tanker. Om turer til legevakten for å be om sprøyte med morfin når tablettene ikke var nok for å holde kroppen i sjakk.
– Det var helt forferdelig. Jeg kunne såvidt løfte armene. Enkelte dager kunne jeg ikke gjøre noe som helst. Det gikk utover jobb, familie, alt. Kroppen ble et fengsel. Om vinteren ble smertene enda verre. Noen ganger skallet jeg hodet i bordplaten til jeg sovnet.
I likhet med Karina Illès var møtet med doktor Nystrøm helt tilfeldig. Heimtun skulle innom sykehuset for å undersøke smerter i armene enda en gang, da han kom inn på at han for flere år siden hadde blitt påkjørt og fått nakkesleng.
– Åke satte inn noen bedøvelsesprøyter i skuldrene og armene. Smertene forsvant! Jeg kunne løfte armene helt opp over hodet. Det var en veldig god opplevelse. Jeg hadde ingen smerter, jeg kunne bevege hodet fritt.
Nystrøm nikker og smiler.
– Da Jan-Erik kom inn for å operere armene, gjenkjente jeg mønsteret og symptomene, kommenterer han.
– Da jeg så at bedøvelsen på vevet førte til at han ble bedre, visste jeg at han tilhørte pasientgruppen jeg kan operere på.
Heimtun ble operert i desember 2016. Siden de vekket ham fra operasjonen, har han ikke tatt en eneste smertestillende tablett. Han viser frem tre arr; Ett i nakken, ett ved skulderen, og ett på underarmen.
Vanligvis er pasientene bevisste og kan fortelle selv hvor det gjør vondt, men på sykehuset kreves det full narkose. Foto: Kristian Jacobsen
Nystrøm, som har arbeidet med denne pasientgruppen siden rundt midten av 1980-tallet, mener de er en oversett gruppe.
– Det er et ubeskrivelig helvete de har, sier han.
– Gjennom samtaler med pasientene mine, anslår jeg at minst 80 prosent har levd med selvmordstanker, eller forsøkt å ta sitt eget liv. Det er fryktelig at ikke alle blir tatt på alvor, hverken av leger eller forsikringsselskapene.
Han mener en løsning på dette kan være å spre kunnskapen videre til flere skandinaviske leger, men at manglende ressurser er et vedvarende problem.
– SUS er et veldig bra sykehus. Her på sykehuset vil de trene opp nye, og det er flere leger som vil ha opplæringen, men ressursene strekker ikke til. Det hadde vært en fordel om det fantes flere leger som kan gjennomføre disse operasjonene.
Jan-Erik Heimtun sier seg enig i dette:
– Jeg gikk til flere klinikker, leger og nevrologer som sa det ikke var noe galt. Men de manglet den kunnskapen Nystrøm har, mener han.
Jan-Erik Heimtun og Åke Nystrøm smiler da de treffes i kafeteriaen på SUS. Foto: Kristian Jacobsen
En ny hverdag
– Det er full fart, jeg har nettopp vært på butikken. Det er litt ømt, men høyre side er helt fin, sier Karina Illès dagen etter operasjonen. Er virkningen fra operasjonen allerede merkbar?
– Jeg føler meg lettere. Hodet er mye, mye lettere enn det har vært. Smertene fra høyre side er så og si borte.
Fagdirektør Eldar Søreide bekrefter at inngrepet er omstridt i fagmiljøet. Foto: Jan Inge Haga
Skaden er vanskelig å påvise
Kira de Klerk er en av nevrofysiologene som undersøkte Jan-Erik Heimtun da han lette etter svar på hva som feilte seg. Hun fortalte ham at ikke noe var galt. Hvorfor fant hun ingenting?
– Jeg er en diagnostisk lege, og vi ser skader som allerede er der. Men hvis smertene oppstår ved en bevegelse, som med disse pasientene, klarer vi ikke påvise noe, forklarer hun.
Hun hevder også at operasjonen er meget omstridt blant profesjonelle. Hun var skeptisk da Nystrøm kom til SUS.
– Det finnes mange innen mitt felt som misliker den type operasjon. Det er fortsatt en kontroversiell behandling. Jeg fikk en aha-opplevelse da jeg så effekten på pasientene, og dette er første gang jeg har endret mening innen knivbehandling.
En av grunnene til at flere stiller seg kritiske, er blant annet at operasjonen ikke fungerer for alle.
– Det finnes noen studier som foreslår at operasjonen fungerer som placebo, fordi noen pasienter ikke opplever effekt av inngrepet. Personlig tror jeg ikke det, men jeg kan ikke ta definitivt stilling til dette.
De Klerk har sympati for pasienter som Jan-Erik og Karina, og har tro på det Nystrøm driver med. Hun har henvist flere pasienter til ham.
– Dette er dessverre en litt forsømt gruppe, spesielt med tanke på behandlingsmuligheter. De faller ut av arbeidslivet, og sliter fysisk og psykisk. Vi er heldige som har Nystrøm her på SUS, slik at også disse pasientene får behandlingsmulighet.
Omstridt
– Det er ingen tvil om at dette er en type kirurgisk inngrep som er omstridt, bekrefter Eldar Søreide, fagdirektør ved Helse Stavanger.
– Noen mener at så lenge pasientene synes livet er blitt bedre, så er det helt ok. Mens andre innen fagmiljøet mener det ikke er riktig uten at effekten er bedre dokumentert i vitenskapelige studier.
Han påpeker at SUS først og fremst skal levere trygge, effektive og gode helsetjenester. Det er blant annet gjort en såkalt minimetode-vurdering av inngrepet med nasjonal ekspertise involvert, hevder Søreide.
– Grunnen til at det er så omstridt, er blant annet at vi ikke kjenner til andre leger i Norge som utfører denne typen operasjon. Derfor har vi i tråd med nasjonale retningslinjer bedt om denne minimetode-vurderingen, hvor vi setter spørsmålstegn ved behandlingen. Hvis vi da kommer frem til at det er manglende dokumentasjon av nytte sett mot risiko og bruk av ressurser, vil det ikke lenger være aktuelt gjøre denne operasjonen på SUS.
Inngrepet er kort, men går langsomt for seg. Foto: Kristian Jacobsen
Hvorvidt operasjonen kun fungerer som placebo, kan ikke Søreide si seg hverken enig eller uenig i, men påpeker at SUS ser en tydelig positiv effekt på pasientene som blir operert.
–Diskusjonen om placebo-virkning innen medisinsk behandling er egentlig en annen diskusjon i seg selv, men vi vet at rundt 30 prosent av pasienter i studier kan ha effekt på smerter av såkalt «narremedisin». Den samme mekanismen kan også opptre ved kirurgiske inngrep. Det er derfor viktig at vi som universitetssykehus tar denne problemstillingen på alvor.
Han påpeker også at SUS så langt han vet ikke har mottatt en eneste pasientklage på den omstridte operasjonen.
SUS er for øyeblikket det eneste offentlige sykehuset i Norge som tilbyr den kontroversielle operasjonen. Foto: Jon Ingemundsen
Publisert:
Publisert: 25. august 2018 21:28
10 kommentarer
PUBLISER KOMMENTAR
Geir Langeland
for ett år siden
Man kan lett få en følelse av at skepsisen mot dette inngrepet bunner i at det er en «fare» for legemiddelindustrien som heller vil at folk skal tygge tabeletter.
Rapporter
23 AnbefalerSvar
Jo Øiongen
for ett år siden
Hvis placebo er en del av kuren, hva er problemet? Er ikke målet å få folk til å oppleve seg selv som friske og å leve som friske?
Rapporter
21 AnbefalerSvar
